Teater

Equus på Trønderlag teater

Det var veldig spennende for meg å få muligheten til å jobbe med forestillingen Equus. Forberedelsene til stykket lå mye i å studere hester, bevegelsene, lydene og anatomien. Hestene lå til grunn for utformingen av alt fra kostymene til komponeringen av musikk. Samtidig var det viktig å balansere historiefortellingen i et lys av realisme.

Selve tittelen Equus [e:kvus] kommer fra  (lat.), hest. Historien handler om en tilsynelatende normal, veloppdragen 17-åring, Alan, som bor hjemme hos foreldrene. Han jobber i en elektrisk forretning, og i helgene hjelper han til i en stall. Alans eneste interesse er hester – en intens fascinasjon som grenser til tilbedelse. En natt går han til angrep på seks hester og blinder dem. Hvorfor?

Det er en gåte, og en overarbeidet psykiater forsøker å finne ut av mysteriet. I løpet av arbeidet begynner han å tvile sterkt på selve psykiatriens samfunnsnyttige funksjon. Equus er et drivende spennende skuespill om to personer, en ung og en voksen, som begge gjennomlever en voldsom livskrise. Hva blir utgangen for dem begge?

Equus er skrevet av Peter Shaffer og ble en sensasjon da det hadde premiere i London i 1973. Daniel Radcliffe (”Harry Potter”) gjorde også stor suksess i London da han spilte rollen som Alan. 

Oliver Twist

Fortellingen om Oliver Twist, er nok kjent for mange. Oliver er fattiggutten som kjemper for å overleve i 1880-tallets London. Han vokser opp på et fattighus hvor han får mer juling enn mat. Han klarer å flykte, havner blant tyver og kjeltringpakk. Guttungen har det ikke enkelt, men uten å vite om det, bærer han selv på en hemmelighet som skal komme til å forandre alt til det bedre. Mye bedre.

Jeg kunne høre historien om og om igjen da jeg var liten. Derfor var det ekstra morsomt for meg og få gjøre den på SOFT.

Spennende var det også at teamet av skuespillere bestod halvt om halvt av dukker og mennesker. Dukkene var i forskjellige størrelser, fra de helt små, til de enorme hodene som dukket opp i den aller største luken i scenografiens murvegg med jevne mellomrom. Dukkemakeren, Kari Noregier, hadde fritt spillerom og lagde fantastiske karakterer og tro kopier av skuespillerne. Det mest magiske var likevel hvordan dukkene våknet til liv og krevde sin plass i teamet. 

Peer Gynt

I forbindelse med Ibsenåret, bestemte jeg meg for å gjøre en tverrfaglig vri på forestillingen Peer Gynt. Jeg tok kontakt med et knippe nye norske moteskapere og Fretex. Noen av kostymene ble nysydd, andre hentet på Fretex. Den største utfordringen var å bevare og holde hovedfokus på historien, for så å tilføre fashion. Det er fort gjort å ta av på det estetiske, men samtidig veldig, veldig spennende. Vi blandet en rekke stilarter i totaluttrykket. Også tradisjonell norsk sølvkunst (søljer, sølvsmykker) ble blandet med haut couture og det hippe, moderne. Trollene i forestillingen fremstod som en blanding av tradisjonelt norsk, japansk design og punk. Dette prosjektet ble en kjempemønstring for norsk designliv og en spennende ny måte å tenke kostymer på i teaterverdenen. 

Absolutt Per

Forestillingen Absolutt Per ble laget som en hyllest til komponist Per Janke Jørgensen. Jon Eikemo og resten av ensemblet la ut på en musikalsk reise gjennom Jørgensens 35- årige komponisthistorie. Kjære gjenhør med låter og tekster av blant andre Jakob Sande, Norvald Tveit, Per Sivle og Rolf Losnegård og
tilbakeblikk på teaterstykker som «Storm frå nordvest», «Splint» og «Kinnaspelet». Og mellom de, for de fleste, velkjente tonene, inviterer forestillingen til at vi blir enda bedre kjent med den absolutte Per og hans mangfoldige musikalske uttrykk. Fra sin orkesterplass følgjer Jørgensen med på reisa, for selv om han ikke står midt på scenen, er han likevel midtpunktet.

Bladersken

Bladersken åpner med pianisten og hans notebladerske under en klassisk konsert med Schumann på programmet. 
Å bla for en pianist er en tilsynelatende usynlig og uhørlig oppgave - men ikke i denne forestillingen. Et intimt avhengighetsforhold, som veksler mellom destruktivitet og kjærlig samspill, avdekkes. 
Det handler om å være avhengig av hverandre. Bladerskens høyttenkning driver forestillingen fremover.

Det er ikke tilfeldig at paret Schumann er med. Clara Schumann var ti år da hun første gang møtte den mange år eldre Robert Schumann. De giftet seg senere uten hennes fars samtykke på hennes 21 års dag. Kunst, alkohol, sex, kjeks. Hva det ble musikk av er vanskelig å vite. Robert Schumann døde da Clara var 30 år. Da hadde hun født 8 barn. Hun turnerte senere hele verden med Robert Schumanns komposisjoner og sine egne.